Bilportefølje – Del 2 av 8

Da er våren 2018 tilbakelagt og resultatet for første periode (1.7.2018) med bilfondet er klar. Jeg kjører halvårsrapporter, noe som burde gi 8 rapporter (medregnet denne) fram til neste bil. Turbulent halvår som har krevd innskutt kapital for å hindre verdifall i porteføljen.

Jeg har solgt Nordea Norge Verdi, hovedsakling grunnet lav utvikling av de norske blue-chip selskapene. Videre har jeg forsterket de eksisterende plasseringene og tatt inn SEB Norway Focus Fund. Dette er en aktiv forvaltet fond, som i likhet med Gambak og Parto fondet, har som mål å slå indeksen, noe de har fått til. I tillegg til det, har jeg overført realisert gevinst av et unotert selskap. Selskapet kjøpte jeg i ca. 2010 og har høstet litt over 10 000 % avkastning. 85% av aksjene fikk jeg solgt i år, og skutt inn i denne porteføljen.

Jeg hadde som mål at utviklingen inkludert innskudd, skulle representere en vekst på ca. 20 % for hele året, altså del 2 og 3. Takket være gevinsten fra det nord-norske programvarehuset, har jeg oppnådd 18 % det første halve året. Totalt innskudd er 130 tusen, inkludert 100 tusen i aksjegevinsten fra Nord-Norge.

 

Både innskudd og gevinst, er plassert i følgende fond.

Årsaken til disse fondene, er som Bjørn Erik Sættem skriver. Jeg siterer her argumentene hans.

  • Alfred Berg Gambak: Dette er et av de beste aktive norske aksjefondene målt etter risikojustert avkastning. Fondet har vunnet Morningstarprisen for beste fond norske aksjer i fire år, senest i 2017. Forvalter Leif Eriksrød har forvaltet fondet siden 2010 og har forvaltererfaring helt tilbake til 1995. Litt minus får fondet for at kostnadene er relativt høye, selv for aktive fond, 2 % årlig.
  • Landkreditt Utbytte: Dette er en skjult juvel blant norske aksjefond. Fondet investerer i utbyttebetalende norske aksjer og egenkapitalbevis. Fondet har fem stjerner hos Morningstar og ligger i tetsjiktet på risikojustert avkastning blant norske aksjefond siste 1, 3 og 5 år. Fondet har lavere svingninger enn de fleste andre norske aksjefond (standardavvik: 7,9 %, Sharpe ratio: 1,74), men har likevel slått indeksen de fleste årene. De små svingningene skyldes dels at fondet har mye sparebanker i porteføljen, og de kan beskrives som «trauste og kjedelige utbyttemaskiner». Fondet har hele 60 % av porteføljen i norske bank- og finansaksjer, som har gjort det bedre enn hovedindeksen de siste årene, så prestasjonene må selvsagt ses i lys av dette. Fondet får også pluss for relativt lave kostnader, 1,5 % årlig.

Normalt ville jeg også gjort plasseringer i Delphi Nordic, men jeg notert svikt mot referanseindeksen de siste månedene, og jeg kan like greit sitere Bjørn Erik Sættem også her, men som en argumentasjon på hvorfor jeg IKKE har utvidet i dette fondet.

  • Delphi Nordic: Dette fondet var stjernen blant nordiske aksjefond i mange år, men fikk seg en knekk etter forvalterbyttet våren 2017. Fondet benytter en kombinasjon av fundamental analyse og trendanalyse (momentum), som har vist seg å gi gode resultater. Jeg har solgt meg gradvis ned i fondet etter forvalterbyttet, og har fortsatt fondet på observasjonslisten. Årlig kostnad er i høyeste laget, 2 %, så fondet må levere meravkastning snart, ellers selger jeg.

Jeg har, som før, ikke planlagt å gå inn i noen indeks fond, fordi jeg har ambisjoner om at mine aktive fond skal slå sine respektive indekser. Hvis jeg hypotetisk måtte ha et indeksfond, hadde det vært Superfond Norge, som da er et gratisfond som følger OBX-indeksen.

 

Oversikt over belåningen. Legg merke til at bruken av belåningen ligger på rett under 20 %. Det betyr at porteføljen burde tåle et krakk på 50 %, før renten stiger. Videre vurderer jeg fortløpende å ta inn enkeltaksjen Ocean Yield, som har en direkteutbytte på ca. 8,7 %.

 

 

Blogglistenhits

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *